Aktiviteter som er i regi av FAU eller som er rene foreldredrevet arrangement (selv om de foregår i skolens lokaler), faller utenfor Opplæringslovens § 2-15 (jmf *1). Volla skoles FAU har allikevel, med utgangspunkt i oppfordringer i Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet fra 29.04.2003 (jmf. *2)drøftet disse spørsmålene.
Flere av FAUs arrangementer kan oppfattes som grensetilfeller (jmf *3). Dette kan f.eks være 7.klasse ball. Slike arrangement kan påbeløpe en del kostnader for å få gjennomført et godt arrangement. Samtidig skal ballet være et reelt tilbud for alle på trinnet.
FAU har besluttet at:
I arrangementer der FAU er arrangør, vil FAU sørge for, i samarbeid med skolen, at ingen faller utenfor og at alle sikres en mulighet til å delta uten å føle seg presset til på delta eller besørge noe økonomisk.
FAU skal også sikre at «Ved eventuelle foreldrebidrag til klassekasser eller lignende må den/de som blir utpekt/valgt til å motta bidragene, sørge for anonymitet så langt det er praktisk mulig.» (Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet fra 29.04.2003)
Der elever kan stå i fare for å ikke delta grunnet økonomi, vil FAU bidra. Skolen bistår med å snakke med de foreldrene/elevene det måtte gjelde.
Det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan det overnevnte løses.
Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet fra 29.04.2003:
Retten til gratis grunnskoleopplæring
Ny § 2-15 i opplæringsloven har følgende ordlyd:
"§ 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa." (*1)
Lovbestemmelsen slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling fra elevene eller foreldrene for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige og sosiale) som foregår i skoletiden og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringen i samsvar med opplæringsloven og forskriftene til loven. Eksemplene som nevnes i lovbestemmelsen er ikke uttømmende. Forbudet mot å kreve egenbetaling gjelder all virksomhet i forbindelse med opplæringen, også aktiviteter som foregår utenom ordinær skoletid når disse aktivitetene er ledd i at skolen gjennomfører grunnskoleopplæringen i samsvar med lov og forskrift.
Eksempler på undervisningsmateriell som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre skal dekke, er skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister, kalkulator.
Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre tematurer som er en del av opplæringen. Dersom kommunen/skolen tar elevene med på en teaterforestilling eller til et museum som en del av opplæringen, må kommunen også betale eventuell transport og billett. Annen nødvendig transport i skoletiden, for eksempel til svømmehall eller bibliotek, skal også betales av kommunen.
Opplæringsloven § 2-15 regulerer ikke aktiviteter som ikke er en del av grunnskoleopplæringen, det vil si aktiviteter som faller utenom virkeområdet til opplæringsloven.
Leirskole og andre turer
Kommunene har hittil hatt en begrenset adgang til å ta betaling for utgifter til reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. Etter den nye lovbestemmelsen § 2-15 i opplæringsloven vil det ikke lenger være lov å kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.
Mange foreldre har allerede betalt – eller er blitt enige om å betale – egenandeler til dekning av fremtidige leirskoleopphold eller andre slike turer. Den enkelte forelder avgjør selv hva disse pengene skal brukes til. De kan velge å gi pengene som gave til bestemte formål, for eksempel som tilskudd til den allerede planlagte leirskole eller andre turer. Pengene må da gå til hele klassen/gruppen og ikke til den enkelte elev. Se punkt 4 Gaver, dugnader m.m. Den enkelte forelder kan også be om å få pengene tilbakebetalt.
Det er kommunene/skolene som bestemmer aktivitetene i grunnskoleopplæringen, herunder om det skal gis leirskoleopphold. Kommunene/skolene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen, men en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring, jf. opplæringsloven § 2-3 første ledd. "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen" legger vekt på bruk av ute- og fritidsaktiviteter innenfor rammene av den vanlige undervisningen, der leirskole kan være ett alternativ. Kommunene/skolene står således relativt fritt til å velge ulike former for uteaktiviteter. Dersom kommunene/skolene velger å bruke en del av undervisningstiden til leirskoleopphold, skal kommunene/skolene dekke utgifter til reise, opphold og undervisning. Funksjonshemmede elever skal kunne delta på lik linje med funksjonsfriske, og kommunen/skolen må dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at funksjonshemmede elever skal kunne delta, f eks kostnader til assistent.
Statstilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring
Det gis øremerket tilskudd til leirskoleopphold (reise, kost og losji) og til opplæringen ved leirskolene (lønn til lærer ved leirskolen), jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002 – 2003). Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av grunnskoletiden.
Kommuner som sender klasser på leirskole, kan søke tilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring for de klassene som har leirskoleopphold med en varighet på minst 3 overnattinger. De kan søke om tilskudd for ett opphold per klasse. Departementet viser for øvrig til rundskriv F-06-03 om tilskuddssatsene og vilkårene for statstilskudd.
Gaver, dugnader m.m.
Opplæringsloven § 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre.
For at gaver og andre bidrag ikke skal komme i konflikt med retten til gratis grunnskoleopplæring, gjelder følgende:
- Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk.
- Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame.
- Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke.
Departementet mener det er viktig at disse spørsmålene drøftes i skolenes rådsorganer og i samarbeid med foreldrene, slik at man kan bli enig om praktiske måter å håndtere dette på som er i samsvar med ovennevnte prinsipper. (*2)
Departementet vil understreke at det overordnede prinsippet er gratis grunnskoleopplæring for alle, og at det gjelder alle sider ved grunnskoleopplæringen. Kommunene er forpliktet til å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og forskriftene til loven.
Kommunene/skolene må derfor også opptre med varsomhet overfor foreldrene, slik at disse ikke føler et press til å yte gaver som skal bidra til at kommunene oppfyller sine lovpålagte forpliktelser.
Departementet ser positivt på foreldrenes interesse og engasjement i samarbeidet med skolen. Det er også viktig med et godt samarbeid mellom skolen og lokalsamfunnet og mellom skolen og næringsliv- og arbeidsliv. Retten til gratis grunnskoleopplæring sett i sammenheng med at skolene kan motta gaver og andre bidrag kan imidlertid føre til at det oppstår grensetilfeller. Departementet har tillit til at den enkelte kommune og den enkelte skole løser dette ved å utvise skjønn, fleksibilitet og sunn fornuft med utgangspunkt i presiseringene i dette rundskrivet. (*3)
Jmf også Rutine 80 i ”Rutinehåndbok skole og barnehage” fra Skedsmo kommune.
